Veier til fagbrev/svennebrev

Om de ulike veiene til yrkeskompetanse med fagbrev/svennebrev

Lærling
Videregående opplæring som fører fram til fagbrev, starter normalt i skole. I de fleste lærefag tar opplæringen 4 år, to år i skole og to år opplæring i bedrift. Dette kalles hovedmodellen. Noen få fag har unntak fra denne modellen og kalles avviksfag.

Læretiden i bedrift består av halvparten opplæring og halvparten verdiskapning. En lærling er en person som har tegnet en lærekontrakt med en bedrift.

En lærekontrakt er en skriftlig avtale vedr. opplærings-/arbeidsforhold i læretida mellom lærebedrift og lærling som godkjennes av yrkesopplæringsnemnda/fagopplæringskontoret.

Voksen lærling
I følge opplæringsloven kan det inngås lærekontrakt med full praktisk opplæring i lærebedrift når lærlingen begynner i lære etter fylte 21 år. Det kan ikke godkjennes lærekontrakt med kandidat som fyller praksiskravet for å fremstille seg til prøve i faget som praksiskandidat.

Opplæringen skal føre fram til fagprøve eller svenneprøve. Foreløpig er det ikke anledning til å tegne lærekontrakt med delkompetanse som mål.

Lærlinglønn
Hovedmodellen for lærlingelønn tar utgangspunkt i 2 års videregående opplæring i skole og deretter 2 års læretid i virksomhet. Læretiden i virksomheten skal som hovedregel bestå av 50% opplæringstid og 50% verdiskapningstid. Det antas at verdiskapningsdelen er lavest i begynnelsen av læretiden og høyere mot slutten. Lønnen for verdiskapingen blir derfor å fastsette på en prosentvis skala over 2 år innenfor rammen av 50% av nyutdannet fagarbeiders lønn i virksomheten.

Lønnen utgjør:

•  Første halvår i bedrift: 30%
•  Annet halvår i bedrift: 40%
•  Tredje halvår i bedrift: 50%
•  Fjerde halvår i bedrift: 80%

Innenfor denne rammen kan det i den enkelte virksomhet avtales en annen skala. Ved annen fordeling enn 50/50 mellom opplærings- og verdiskapningstid i.h.t. gjeldende læreplaner, fastsettes satsene ut fra den aktuelle fordeling. Lærlinger kan også få stipend. Lærlinglønn gjør at stipend fra lånekassen blir redusert.

Praksiskandidat
Hvis du ønsker å ta fag- eller svenneprøve uten å gå skole eller å gå inn i en lærekontrakt, er dette mulig ved å gå opp som praksiskandidat. Dette er det samme som å gå opp som privatist, men man kaller det praksiskandidat når det er snakk om fag- eller svennebrev. Du kan være oppmerksom på at denne ordningen er ikke en opplæringsordning, men en ordning for å dokumentere dine kunnskaper. Opplæringsloven gir nærmere regler voksne kandidater rett til å avlegge fag- eller svenneprøve som praksiskandidat for å kunne dokumentere kunnskaper som de har skaffet seg uten organisert opplæring.

Kandidatene må ha lang allsidig praksis i faget. Praksisen må minst være 25% lenger enn læretiden og normalt være opparbeidet etter at kandidaten er fylt 20 år. For de fleste fag vil det si at du må ha 5 års praksis. Den skal være godt dokumentert. Arbeidsforhold som er kortere enn tre måneder teller ikke. Hvis du har videregående skole i det faget som du er praksiskandidat i, kan du få fratrekk i praksistiden på 12 måneder for hvert år du har fullført innen faget. Dette er samme regler som for lærlinger. Fagopplæringskontoret i ditt fylke vurderer praksisen for praksiskandidater. Praksisen kan også vurderes gjennom realkompetansevurdering/yrkesprøving.

En praksiskandidat kan få fritak for de felles allmenne fagene fordi man mener at en som har 5 års yrkespraksis har lært seg den allmennfaglige kompetansen man trenger for å kunne avlegge en fag-/svenneprøve.

I Oslo kan du ta kontakt med Avdeling for fagopplæring i Utdanningsetaten som gjør dette.

Særløp
For enkelte mindre fag, eks. skomakerfaget, glassfagene, taktekkerfaget og feierfaget tilbys det ikke egnede Vg 2 kurs. Disse betegnes som særløpsfag. Lærlinger i disse fagene går ut i lære etter Vg1. Læretiden blir tre år, hvorav 2/3 skal være opplæring. Gjenstående teori gis av lærebedriften eller ved kurs/lærlingskole.

Opplæringsavtale/lærekandidat
En opplæringsavtale er et alternativ til lærekontrakt for elever som går mot delkompetanse, hvor elever er utplassert i bedrifter store deler av skoletiden. Disse har elevstatus og faller inn under lov om videregående opplæring. Skolen har således ansvar for opplæringen som skjer i samarbeid med bedriften. Opplæringskontrakten kan konverteres til lærekontrakt.

Det er mulig å tegne opplæringskontrakt for lærekandidater som skal gi kompetansebevis. Ordningen er beregnet på søkere som ikke har forutsetninger for å nå full fagarbeiderkompetanse, fagbrev eller svennebrev. Lærekandidatene følger stort sett de samme bestemmelsene som lærlingene.

Oppdatert september - 2009