Hvis du har generell studiekompetanse[?],
kan du søke deg inn på høgskole eller universitet
og ta høyere utdanning. Det kan være nyttig å
vite litt om det norske utdanningssystemet, og om hvilke valgmuligheter
du har.
| Universitets- og høyskolestudier
| Opptak og søknadsfrister | Finansiering
|
På nettsidene til NAV finner du mye stoff og mange lenker
til informasjon om utdanning og yrkesvalg. Start her
for å lese mer.
En kort beskrivelse av det norske utdanningssystemet finner du
på hjemmesiden til NOKUT.
Her er det også lenker til de fleste universiteter og høyskoler
i Norge.
Hvis du vil studere, må du finne ut om du fyller opptakskravene
før du begynner å søke.
Opptakskrav
Krav til språkkunnskaper
 Universitets-
og høyskolestudier
I 2003 innførte Norge nye grader ved universiteteter og høgskoler:
Bachelorgraden, som er en 3-årig grad, er sammensatt av to
eller flere fag. Mastergraden er en spesialisering som omfatter
2 års studier. Den bygger på en Bachelorgrad. Deretter
kan man søke på PhD-studier, som tar 3 år.
Studier ved universitet og høgskoler er litt forskjellige:
Utdanning på et universitet fører fram til en akademisk
grad. Ved de statlige høyskolene er Bachelorgraden som regel
en profesjonsutdanning. Det vil si at du har et yrke når du
er ferdig utdannet Bachelor ved en høgskole. Yrkesutdanninger
ved høgskoler er f. eks. ingeniør, lærer, sykepleier,
sosionom, fysioterapeut, økonom, markedsfører og journalist.
Yrkesutdanninger som du bare kan ta ved universitetet er medisin
(legestudiet), odontologi (tannlegestudiet), teologi, psykologi
og jus.
"Kvalitetsreformen" i norsk høyere utdanning kan
du lese mer om på departementets websider her.
Studietiden måles i sudiepoeng. 60 studiepoeng tilsvarer
ett års studium på heltid. Studiepoeng fra høgskole
kan som oftest kombineres med studiepoeng fra universitet - og omvendt.
Karaktersystemet er en gradert skala fra A til E for bestått,
og F for ikke bestått. Både den nye karakterskalaen
og studiepoeng følger det europeiske ECTS-systemet (European
Credit Transfer System).
Det finnes både statlige og private høgskoler. Ved
de statlige høgskolene er undervisningen gratis, men bøker
må studentene betale selv. Ved de private høgskolene
må man som regel også betale skolepenger.
Flere private skoler gir utdanning som er godkjent som høyere
utdanning, det vil si at de gir studiepoeng som kan inngå
i en universitets- og høyskolegrad. Noen av disse skolene
gir i tillegg utdanning som ikke kan inngå i en grad,
for eksempel kortere reiselivskurs og IKT-utdanning. Det er derfor
viktig å vite hva man velger! Skolene gir selv informasjon
om dette.
Opptak og søknadsfrister
De fleste høgskoler og universiteter har opptak en gang i
året. Søknadsfristen er vanligvis 1. mars for søkere
med utenlandsk utdanning og 15. april hvis du har eksamen fra norsk
videregående skole. Søknad om opptak til alle statlige
skoler sendes Samordna
opptak. Hvis du vil lese mer om søknadsprosessen, kan
du klikke her.
Finansiering
Hvis du trenger studielån, kan du lese mer om dette her.
I Oslo og Akershus er det flere skoler å velge mellom. Her
er lenker til noen av dem:
Oppdatert 02. november 2008
|
