|
|
Kort om Introduksjonsprogrammet:
Et 2-årig program der deltakerne lærer
det de trenger for å få jobb eller fortsette med
utdanning. Aktuelle tiltak kan være norskopplæring,
utdanning eller arbeidspraksis. Deltakerne får
lønn under opplæringen.
Deltakere er flyktninger og familiegjenforente med
disse, samt personer med opphold på humanitært
grunnlag.
|
Her kan du lese mer om:
Hva er et introduksjonsprogram?
Introduksjonsprogrammet skal gjøre det lettere å
finne jobber eller ta utdanning i Norge. Derfor er det vanlig å
lære norsk eller å ha praksis på en arbeidsplass
mens man er i Introduksjonsprogrammet. Deltakere får betaling
(introduksjonsstønad) mens de er i programmet. Programmet
varer vanligvis i 2 år.
Deltakere i Introduksjonsprogrammet er flyktninger, personer med
opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforente
med disse.
Det er laget en lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere
(introduksjonsloven).
Loven sier at målguppen (de som har rett til å delta)
skal få tilbud om introduksjonsprogram.
Innhold i Introduksjonsprogrammet
Målet er at du som begynner i introduksjonsprogram skal lære
det du trenger for å komme i vanlig arbeid eller utdanning,
og være aktiv i det norske samfunnet. Det du lærer skal
passe til din bakgrunn (det du har lært før) og dine
behov (det du kan gjøre og har lyst til å gjøre
i Norge). I introduksjonsprogrammet lærer du norsk språk,
og gjennom arbeidspraksis lærer du noe om hvordan arbeidslivet
fungerer i Norge.
I Introduksjonsprogrammet lærer du også mye om ditt
nye hjemsted. Du blir kjent med lokalsamfunnet der du bor, og få
vite mer om utdanningsmuligheter, arbeid og fritidsaktiviteter for
deg og familien din.
Blant det viktigste i programmet er:
- Kartlegging: en beskrivelse av det du kan, dine interesser
og det du har gjort før du kom til Norge, slik at du får
et tilbud som passer til dine ønsker og mål
- Handlingsplan. Introduksjonsprogrammet er en plan for
dine neste 2 år i Norge. Handlingsplanen forklarer hva du
har gjort før du kom til Norge (utdanning, arbeid), hva
du har lært før,
og dine ønsker for framtiden. I planen skal det stå
hva som er dine mål, og hva som er lurt å gjøre
for å nå målene. Planen lager du sammen med
din kontaktperson i kommunen. Med jevne mellomrom skal du og kontaktpersonen
gå gjennom planen for å se hvordan du når målene,
eller om det er noe som skal forandres underveis.
Du har plikt til å delta, og kommunen har plikt til å
lage et tilbud som passer for deg. Se eksempel på en handlingsplan
her.
- Programoppfølging - Du og din kontaktperson i
kommunen jobber sammen for å finne oppgaver og aktiviteter
som passer til handlingsplanen. Dere samarbeider også videre
i programmet for å se om det er noe dere vil forandre i
handlingsplanen.
- Heldags- og helårsprogram - Introduksjonsprogrammet
følger vanlig arbeidsuke (5 dager). Alle deltakere har
rett til fem uker ferie i løpet av et år.
- Introduksjonsstønad (lønn). Du får
lønn for å være med i Introduksjonsprogrammet.
Fravær som ikke er godkjent gir trekk i lønnen. Lønnen
er samordnet med andre offentlige ytelser som dagpenger, sykepenger,
attføringspenger og liknende. Du kan ha inntekt fra annen
jobb ved siden av programmet uten at du mister noe av intorduksjonsstønaden.
Introduksjonsstønaden er 2G, som er 121 398 kroner per
år (mai 2005). Ungdom under 25 år får 2/3 av
2G. "2G" er dobbelt så mye som grunnbeløpet
fra folketrygden.
- Norskopplæring. Opplæring i norsk med samfunnskunnskap
er den viktigste aktiviteten for mange i Introduksjonsprogrammet.
- Kursbevis / attest. Alle som deltar i Introduksjonsprogrammet
får et kursbevis når de avslutter programmet.
Andre viktige tiltak:
- Godkjenning av utdanning og kompetanse.
Utdanning og arbeidserfaring fra hjemlandet sammenlignes med norsk
utdanning.
- Sosial nettverksbygging. For å bli bedre kjent
med nærmiljøet der du bor kan du være med på
kultur- og fritidsaktiviteter. En flyktningeguide
kan hjelpe til med dette.
- Språkpraksis: Dette er norskopplæring på
en arbeidsplass. Språkpraksis er et tidlig møte med
en vanlig arbeidsplass, slik at du får praktisere norsk
utenfor klasserommet. Samtidig møter du nordmenn og lærer
om samfunnet og folks væremåte i et naturlig miljø.
- Arbeidsmarkedstiltak: Dette kan være kurs, arbeidsmarkedsopplæring
(AMO), praksisplasser og arbeidstrening, lønnstilskudd
til arbeidsgivere eller vikarplass.
- Utdanning. Utdanning i Introduksjonsprogrammet kan være
grunnskole for voksne eller innføringskurs til videregående
opplæring.
Til toppen av siden
Hvem er introduksjonsprogrammet
for?
De som som har rett og plikt til å delta er:
- Flyktninger med politisk asyl
- Overføringsflyktninger med innreisetillatelse
- Personer med opphold på humanitært grunnlag
- Personer med kollektiv beskyttelse
- Familiegjenforente til personer med opphold på
humanitært grunnlag
Alle mellom 18 og 55 år har plikt til å delta i Introduksjonsprogrammet.
Er du eldre enn 55 år, er det frivillig å delta. Ordningen
er begrenset til nyankomne innvandrere, det vil si personer
som er bosatt i en kommune i maksimum to år før de
begynner i et introduksjonsprogram.
Programmet tilbys til dem som har behov for grunnleggende kvalifisering.
Personer som ikke blir bosatt i en kommune av UDI, men som flytter
på egen hånd, kan få tilbud om program fra kommunen,
men da er det kommunen som bestemmer om de vil tilby Introduksjonsprogram
eller ikke.
Til toppen av siden
Hvem
kan ikke begynne i introduksjonsprogram?
Personer som ikke har lovlig opphold, asylsøkere som ikke
har fått svar enda, midlertidig beskyttede, arbeidsinnvandrere,
studenter og familiemedlemmer til disse skal ikke delta i Introduksjonsprogrammet.
Nordiske borgere og utlendinger som omfattes av avtale om Det europeiske
økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen) har
heller ikke rett til å delta.
Hvor lenge
kan man være i introduksjonsprogram?
Maksimum tre måneder etter at du er bosatt i en kommune,
skal du få et tilbud fra kommunen om å være med
i Introduksjonsprogrammet. Du har rett til å delta i 2 år,
men du kan slutte tidligere, hvis du for eksempel vil gå ut
i vanlig arbeid. Programmet kan også forlenges med ett år
til i spesielle tilfeller.
Fravær,
sykdom og permisjon
Du får lønn (introduksjonsstønad) for
å delta i Introduksjonprogrammet. Slik fungerer det akkurat
som i arbeidslivet. Regler for når du kan være borte
eller ta fri er de samme som i en vanlig jobb. Hvis du er mye borte
uten å gi beskjed, får du trekk i lønn, og du
kan miste plassen din i programmet.
Sykemelding og egenmelding
Deltakere i introduksjonsprogram har rett til å få
lønn hvis de er syke. Ved sykdom i maksimum tre dager kan
du levere
egenmelding. Hvis du er syk i mer enn tre dager må
fastlegen din skrive sykemelding.Hvis du ikke kan dokumentere hvorfor
du er borte får du trekk i lønnen. Hvis du er hjemme
fordi barana dine er syke, får du ikke trekk i lønn.
Barnas sykdom må også dokumenteres med egenmelding eller
sykemelding hvis de er syke i mer enn tre dager.
Hvis du ikke kan møte til undervisning på grunn av
sykdom eller handicap, kan du få hjelp til transport eller
annen tilpassing av undervisningen, i stedet for å bli sykemeldt.
Dette gjelder også for kvinner som er gravide.
Permisjoner
Du kan søke om permisjon fra programmet hvis du må
ha fri. Du har rett til å få 10 måneder permisjon
hvis du skal ha barn. Fedre har også rett til litt permisjon
ved barnefødsler.
Du kan også søke om permisjon for å reise hvis
det er spesielle grunner til det. Da får du ikke lønn
i permisjonstiden.
Kontaktperson
i kommunen / programoppfølger
Alle som deltar i introduksjonsprogram får en kontaktperson
i kommunen. Kontaktpersonen og du skal samarbeider om å planlegge
videre kvalifisering mens du er i Introduksjonsprogrammet. Du kan
også få hjelp fra kontaktpersonen med for eksempel bosetting
og miljøarbeid.
Introduksjonsprogram
i Oslo
For deg som skal delta i Introduksjonsprogrammet i Oslo,
har vi laget en egen side her.
Mer
informasjon:
Ressurs på IMDis hjemmesider:
Andre ressurser:
Omtrent 3000 personer
deltar i introduksjonsprogrammet.
Oppdatert 24. mars 2007
|
