Å være i jobb. Lover og regler i arbeidslivet.

Lover i arbeidslivet
Arbeidslivet i Norge er regulert av avtaler og lover. Både arbeidsgiver og arbeidstaker har plikter og rettigheter. På Arbeidstilsynets sider finner du mye nyttig informasjon, blant annet Arbeidsmiljøloven.

For dem som er ansatt i det offentlige gjelder også Forvaltningsloven. Tjenestemannsloven gjelder for dem som jobber i Staten. Andre viktige lover er Ferieloven, Likestillingsloven  og Lønnsgarantiloven   

Avtaler i arbeidslivet
Det er mange avtaler mellom arbeidsgivere / arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner i norsk arbeidsliv. En hovedavtale avklarer grunnleggende spørsmål på et arbeidsområde. Tariffavtaler er om lønns- og arbeidsvilkår.

En viktig hovedavtale er mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Det er lignende hovedavtaler blant annet for statsansatte og for kommunesektoren.
Les mer på Altinn.   

Skatt
Alle som får lønn, må betale skatt. Skattepengene går blant annet til det vi kaller ”felles goder”, som skoler, veier og sykehus. Skatt gir deg også pensjonspoeng [?], slik at du får mere i pensjon når du blir eldre og slutter å arbeide. Du har plikt[?] til å betale skatt når du har lønnet arbeid. Hvis du arbeider ”svart”, det vil si uten å betale skatt av lønnen du får, kan du få problemer med både skattemyndighetene og politiet.

Du finner mye nyttig informasjon på www.skatteetaten.no.

Skatteoppgjør
Når du får lønn, får du også et skattetrekk. Skattetrekk av lønnen er en foreløpig skattebetaling. Hver vår regner Skattekontoret ut om du har betalt riktig skatt året før. Hvis du har betalt for lite, får du ”restskatt”. Hvis du har betalt for mye, får du pengene utbetalt.

Skattekort
Når du skal begynne i jobb, må du skaffe deg skattekort. Skjema for å søke om skattekort får du på Skatteetatens hjemmesider eller på Skatt øst[?] for deg som bor i Oslo eller Akershus.

Skatt øst:
Schweigaards gate 17
0191 Oslo
Telefon: 800 80 000

Når du søker om skattekort for første gang, skriver du hvor mye du tror du kommer til å tjene det året du skal ha skattekort for. Skattekortet leverer du til arbeidsgiveren. Det er arbeidsgiver som skal sørge for at du blir trukket i skatt, men du må også kontrollere selv at du blir trukket. Hvis du slutter i jobben, må du ta med skattekortet til neste arbeidsgiver.

Endret skattekort
Hvis du senere på året ser at du kommer til å tjene mer, eller kanskje mindre enn du trodde, sender du inn krav om endret skattekort. Du kan også søke om endret skattekort på Skattetatens hjemmesider.

Frikort
Har du bare deltidsjobb eller sommerjobb kan du få frikort. Det vil si ar du kan tjene penger inntil et visst beløp før du må betale skatt. Grensen for frikort er kr 39 950 i 2011. Tjener du mer enn dette på et år, ber du om skattekort i stedet.

Servicesenter for utenlandske arbeidstakere
I Schweigaards gate 17 finner du også Servicesenter for utenlandske arbeidstakere, SUA. Senteret er et samarbeid mellom Arbeidstilsynet, politiet, Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet. Senteret er beregnet for

• nordiske borgere
• personer som omfattes av EØS-regelverket i utlendingsloven
• faglærte og spesialister
• familiemedlemmer og arbeidsgivere til personer i gruppene over

På Servicesenteret kan du

• søke om opphold/registrere deg etter utlendingsloven
• søke om skattekort, og i den forbindelse få tildelt D-nummer
• melde innvandring eller flytting til folkeregisteret
• få informasjon om rettigheter og plikter i norsk arbeidsliv
• få veiledning om identitetskort for bygge- og anleggsplasser

Les mer på Servicesenterets hjemmeside.


Til toppen av siden


Avtaler på jobben

Arbeidsavtale
Når du får en jobb, skal du og arbeidsgiveren din bli enige om en skriftlig arbeidsavtale. I arbeidsavtalen skal det stå hvor du jobber, hva du tjener, hva slags arbeidstid du har og hvilke regler som gjelder for ferie.
På nettsidene til Arbeidstilsynet kan du lese mer om dette.

Lønn
Lønnen kan bli avtalt på flere måter. Mange steder blir en nyansatt og arbeidsgiveren enige om lønn når en person blir ansatt. Noen ganger er lønnen bestemt på forhånd, og står kanskje i jobbannonsen. På større arbeidsplasser blir lønnen ofte avtalt gjennom forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner [?].

Det er vanlig å få utbetalt lønn en gang i måneden. Hvis du ikke har en konto i en bank allerede, bør du skaffe deg en konto når du begynner å tjene penger. Da kan du få lønnen din inn på denne kontoen.

Om arbeidstiden
Arbeidstiden vil du få informasjon om i intervjuet, ved ansettelsen eller i arbeidskontrakten. Hvis du jobber heltid, er vanlig arbeidstiden 37,5 timer i uken. Mange har fri på lørdag og søndag. Dette gjelder ikke hvis man jobber på sykehus, restauranter eller andre steder som har åpent i helgene. På mange slike arbeidsplasser jobber de ansatte skift.

Ferie
Alle har rett til ferie i løpet av et kalenderår. Men ikke alle har rett til ferie med lønn. Det må du ha tjent opp. De fleste har rett til 4 ukers ferie, men mange har fått rett til 5 uker.
Arbeidstilsynets svartjeneste på telefon 815 48 222, tast 1, kan gi deg svar på spørsmål om ferie, feriepenger, plikter og rettigheter som ansatt.


Til toppen av siden

Fravær

Sykdom
Hvis du blir syk og må være hjemme fra jobben, er det viktig at du sier fra til sjefen din så fort som mulig. Du beholder den vanlige lønnen din når du er syk hvis du leverer sykemelding eller egenmelding.

Sykemelding
Sykemelding [?] får du fra fastlegen din. Et annet ord for sykemelding er legeattest.
På de fleste arbeidsplasser trenger du sykemelding fra lege når du er syk i mer enn tre dager. De tre dagene inkluderer også lørdag og søndag og andre fridager. Det vil si at du for eksempel trenger sykemelding hvis du er syk og borte fra jobben torsdag, fredag og mandag, hvis du har vært ansatt i mindre enn 2 måneder, eller hvis du brukte egenmelding for mindre enn to uker siden.

Hvis du blir syk og trenger sykemelding bør du ringe legen din den første dagen du er syk. Kanskje du ikke får time hos legen med en gang, men legen trenger å vite fra hvilken dag du er syk, hvis hun/han skal skrive sykemelding til deg.

Egenmelding
En egenmelding[?] er at du selv melder/skriver at du har vært hjemme fra jobb på grunn av sykdom. Rett til å bruke egenmelding er en avtale mellom arbeidstager og arbeidsgiver. Meningen med egenmeldinger er at du ikke må gå til legen hvis du har plager som går fort over, som vondt i hodet eller forkjølelse. Du må ringe arbeidsplassen din den første dagen du er borte og si fra at du ikke kan komme på jobb.

En egenmelding kan være på 1-3 dager, fridager som lørdag og søndag teller med. Mange arbeidsplasser har egne skjema for egenmeldinger. Du må selv passe på å levere egenmeldingen på arbeidsplassen din. Hvis en ansatt misbruker egenmeldinger, kan han/hun miste retten til å bruke dem.

Du kan ikke bruke egenmelding de første to månedene i en ny jobb. På de fleste arbeidsplasser kan de ansatte bruke 4 egenmeldinger på 12 måneder. Noen arbeidsgivere har inngått " Avtale om inkluderende arbeidsliv" (IA-avtalen) som gir arbeidstakere flere dager med egenmelding. Les mer på NAV.  http://www.nav.no/1073749949.cms

Egenmelding for syke barn (omsorgspenger)
Hvis du har barn under 12 år, kan mor eller far være hjemme med lønn et bestemt antall dager når barna er syke. Dette gjelder bare hvis både mor og far har jobb utenfor hjemmet.
Mor og far må dele på de dagene man kan være hjemme hos syke barn. Aleneforeldre kan være like mange dager hjemme hos syke barn som mor og far til sammen i familier der mor og far bor sammen.

Du må ringe arbeidsplassen din og si fra hvorfor du er borte fra jobben. Mange arbeidsplasser har egne skjema for egenmelding for syke barn. Du må huske på å levere egenmeldingen til arbeidsplassen.

Les mer på NAV. 

Til toppen av siden

Diskriminering i arbeidslivet
Lovreglene som beskytter mot diskriminering er fordelt på flere lover. Her er noen av de viktigste:

Likestillingsloven

Diskrimineringsloven

Diskriminerings- og tilgjenglighetsloven

Arbeidsmiljølovens kapittel 13 om likebehandling

Loven forbyr diskriminering i arbeidslivet på grunnlag av kjønn, etnisitet, funksjonsevne, språk, religion, seksuell orientering og alder. Diskrimineringsforbudet gjelder på alle samfunnsområder for grunnlagene kjønn, etnisitet og funksjonsevne. Arbeidsgivere, offentlige myndigheter og arbeidslivets organisasjoner er pålagt å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering
.
Hvis du føler deg diskriminert i arbeidslivet, kan du kontakte Likestillings – og diskrimineringsombudet:

Besøksadresse: Grensen 5-7
Telefon: 800 41 556 (gratis nummer)
E-post: post@Ldo.no

Les mer på ombudets hjemmeside.  

Til toppen av siden

Oppdatert 10.11.2011