Arbeidslivet i Norge er regulert av lover. Både arbeidsgiver og arbeidstaker har plikter og rettigheter.

I norsk arbeidsliv har både arbeidsgiver og arbeidstaker plikter og rettigheter. Arbeidslivet er regulert av avtaler og lover. Den viktigste loven er Arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljøloven finner du her, eller du kan bestille den hos får du hos Arbeidstilsynets svartjeneste tlf: 815 48 222.

Ferieloven, Likestillingsloven og Lønnsgarantiloven er også viktige. For dem som er ansatt i det offentlige gjelder også Forvaltningsloven. Tjenestemannsloven gjelder for dem som jobber i Staten.

Skatt
Alle som mottar lønn, må betale skatt. Skattepengene går blant annet til det vi kaller ’felles goder’, som skoler, veier og sykehus. Skatt gir deg også pensjonspoeng [?], slik at du får mere i pensjon når du blir eldre og slutter å arbeide. Du har plikt[?] til å betale skatt når du har lønnet arbeid. Hvis du arbeider ’svart’, det vil si uten å betale skatt av lønnen du får, kan du få problemer med både skattemyndighetene og politiet.

Skatten blir den samme
Skattetrekk av lønnen er en foreløpig skattebetaling. Skatten du betaler til slutt, blir den samme, om du blir trukket mye eller lite på forskudd. Er det trukket for mye skatt, får du penger tilbake. Er det trukket for lite, må du betale restskatt. Dette skjer året etter du har betalt skatt for.

Skattekort
Når du skal begynne i jobb, må du skaffe deg skattekort. Skjema for å søke om skattekort får du på Skatteetatens hjemmesider eller på Oslo ligningskontor[?].

Kontoret har flyttet fra Tøyen til Gamlebyen:

Adresse:
Schweigaardsgate 17
0191 Oslo
Telefon: 800 80 000

Her finner du også Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Senteret er for EØS-borgere, borgere fra land utenfor EØS som søker arbeidstillatelse for å utføre arbeid som krever fagkompetanse og familiemedlemmer til disse gruppene. Arbeidsgivere kan også få hjelp her.
Les mer på Servicesenterets hjemmeside.

Når du søker om skattekort for første gang, skriver du hvor mye du tror du kommer til å tjene det året du skal ha skattekort for. Skattekortet leverer du til arbeidsgiveren. Det er arbeidsgiver som skal sørge for at du blir trukket i skatt, men du må også kontrollere selv at du blir trukket. Hvis du slutter i jobben, må du ta med skattekortet til neste arbeidsgiver.

Endret skattekort
Hvis du senere på året ser at du kommer til å tjene mer, eller kanskje mindre enn du trodde, sender du inn krav om endret skattekort. Du kan også søke om endret skattekort på Skatteteatens hjemmesider.

Frikort
Har du deltidsjobb eller sommerjobb kan du få frikort. Det vil si ar du kan tjene penger inntil et visst beløp før du må betale skatt. Beløpsgrense for frikort for skoleungdom er kr 39 997 i 2007. Tjener du mer enn dette på et år, ber du om skattekort i stedet.

Til toppen av siden

Arbeidsavtale
Når du får en jobb, skal du og arbeidsgiveren din bli enige om en skriftlig arbeidsavtale. I arbeidsavtalen skal det stå hvor du jobber, hva du tjener, hva slags arbeidstid du har og hvilke regler som gjelder for ferie.

På nettsidene til Arbeidstilsynet kan du lese mer om dette.

Lønn
Lønnen kan bli avtalt på flere måter. Mange steder blir en nyansatt og arbeidsgiveren enige om lønn når en person blir ansatt. Noen ganger er lønnen bestemt på forhånd, og står kanskje i jobbannonsen. På større arbeidsplasser blir lønnen ofte avtalt gjennom forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner [?].

Det er vanlig å få utbetalt lønn en gang i måneden. Hvis du ikke har en konto i en bank allerede, bør du skaffe deg en konto når du begynner å tjene penger. Da kan du få lønnen din inn på denne kontoen.

Om arbeidstiden
Hvis du jobber heltid, er det vanlig at arbeidstiden er 37,5 timer i uken.
Det er vanlig å ha fri på lørdag og søndag. Dette gjelder ikke hvis man jobber på sykehus, restauranter eller andre steder som har åpent i helgene.

Ferie
Alle har rett til ferie i løpet av et kalenderår. Men ikke alle har rett til ferie med lønn. Det må du ha tjent opp. De fleste har rett til 4 ukers ferie, men mange har nå fått rett til 5 uker.

Arbeidstilsynets svartjeneste på telefon 815 48 222 gir deg svar på spørsmål om ferie, feriepenger, plikter og rettigheter som ansatt.

Til toppen av siden

Sykdom
Hvis du blir syk og må være hjemme fra jobben, er det viktig at du sier fra til sjefen din så fort som mulig. Du beholder den vanlige lønnen din når du er syk hvis du leverer sykemelding eller egenmelding.

Sykemelding
Sykemelding [?] får du fra legen din. Et annet ord for sykemelding er legeattest.
Du trenger sykemelding fra lege når du er syk i mer enn tre dager. De tre dagene inkluderer også lørdag og søndag og andre fridager. Det vil si at du f eks trenger
sykemelding hvis du er syk og borte fra jobben torsdag, fredag og mandag.
hvis du har vært ansatt i mindre enn 2 måneder, eller hvis du brukte egenmelding for mindre enn to uker siden.

Hvis du blir syk og trenger sykemelding er det lurt å ringe legekontoret den første dagen du er syk. Kanskje du ikke får time hos legen med en gang, men legen trenger å vite fra hvilken dag du er syk, hvis hun/han skal skrive sykemelding til deg.

Egenmelding
En egenmelding[?] om du har vært hjemme fra jobb pga sykdom skriver du selv. Rett til å bruke egenmelding er en avtale mellom arbeidstager og arbeidsgiver. Meningen med egenmeldinger er at du ikke må gå til legen hvis du har plager som går fort over, som vondt i hodet eller forkjølelse. Du må ringe arbeidsplassen din den første dagen og si fra hvorfor du ikke kan jobbe.

En egenmelding kan være på 1-3 dager, fridager som lørdag og søndag teller med. Mange arbeidsplasser har egne skjema for egenmeldinger. Du må selv passe på å levere egenmeldingen på arbeidsplassen din.Hvis en ansatt misbruker egenmeldinger, kan han/hun miste retten til å bruke dem.

På de fleste arbeidsplasser kan de ansatte bruke 4 egenmeldinger på 12 måneder. Du kan ikke bruke egenmelding de første to månedene i en ny jobb.

Egenmelding for syke barn
Hvis du har barn under 12 år, kan du eller din mann/kone være hjemme med lønn et bestemt antall dager når barna er syke. Dette gjelder bare hvis både mor og far har jobb utenfor hjemmet.

Mor og far må dele på de dagene man kan være hjemme hos syke barn. Aleneforeldre kan være like mange dager hjemme hos syke barn som mor og far til sammen i familier der mor og far bor sammen.

Du må ringe arbeidsplassen din og si fra hvorfor du er borte fra jobben. Mange arbeidsplasser har egne skjema for egenmelding for syke barn. Du må huske på å levere egenmeldingen til arbeidsplassen.

Noen arbeidsgivere har inngått "Avtale om inkluderende arbeidsliv" (IA-avtalen) som gir rett til flere dager med egenmelding.

Til toppen av siden

Diskriminering i arbeidslivet
Arbeidsmiljøloven er den viktigste loven som beskytter mot diskriminering eller forskjellsbehandling av mennesker. Loven sier at det er forbudt å forskjellsbehandle på grunnlag av rase, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse i forbindelse med ansettelse eller forfremmelse (arbeidsmiljølovens §55a)

Loven sier også at forskjellsbehandling ikke skal skje i forbindelse medtrakassering (mobbing, plaging) (arbeidsmiljølovens §12)oppsigelse (arbeidsmiljølovens §60)
Hvis du føler deg diskriminert i arbeidslivet, kan du kontakte Likestillingsombudet.

Besøksadresse: Grensen 5-7
Telefon: 800 41 556 (gratis nummer)
E-post: post@Ldo.no

Til toppen av siden

Mer informasjon?
Her får du mer informasjon om ferie
Her får du mer informasjon om det å være ansatt
Her får du informasjon om feriepenger

Organisasjonen SARFI har laget en oversikt over såkalte uskrevne regler i arbeidslivet.

Hvis du vil vite mer om reglene i arbeidslivet, kan du se på disse internettsidene:
Arbeidstilsynet
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
NAV

Oppdatert 9. januar 2009